ORDLISTE
Ord og begreper som er valgt ut har tema fødsel, helsevesen og samfunn. Selv om frifødsel er i sentrum har noen av begrepene med sykehusfødsel å gjøre. Dette er for å synliggjøre kontrasten og for at spenningen mellom trygghet og risiko, skadepotensial og realiseringspotensial, skal anerkjennes i alle typer fødsel. Sett fra vårt aktivistiske perspektiv er hverken frifødsel eller sykehusfødsel bare «trygt» eller bare «farlig», og vi inviterer leseren til å innta en både-og-holdning gjennom hele ordlisten.
Ordlisten tar sikte på å ha et tydelig perspektiv, ikke en objektiv distanse til begrepene som omtales. Ordene utgjør ingen helhet til sammen, og er som et stykke tøy med huller som sikkert skulle vært stoppet, ikke et innrammet broderi. Bruk ordlisten som utgangspunkt for egen videre utforsking, ikke som endelig konklusjon.
Frifødsel: En fysiologisk, naturlig og uforstyrret fødsel utført av den fødende selv, i totalt ansvar og med full bestemmelsesrett. Full bestemmelserett kan bare finne sted uten helsepersonell tilstede.
Valget om å friføde er tatt av egen fri vilje og lyst, helhjertet, bevisst og i personlig integritet. Menneskearten er kalibrert for frifødsel, spesielt hormonsystemet vårt, men også vår åndelige konstitusjon
Frifødsel som begrep ble lansert av Jeannine Parvati Baker i hennes bok Prenatal Yoga & Natural Birth (1974) , med følgende språklige former: «a freebirth» (en frifødsel) - «to freebirth» (å friføde) - «a freeborn baby» (en frifødt baby). Baker mente at fødselen også måtte være «free» i betydningen «gratis» for å være en frifødsel, altså uten betalte fødselshjelpere. Denne definisjonen av begrepet snevres videre inn av Emilee Saldaya, grunnlegger av Free Birth Society, som mener at utbetalte fødselarbeidere heller ikke kan være til stede for at det skal kunne skje en frifødsel.
Australieren Amy Lou hadde en videre definisjon og har kalt sin tjeneste en energetisk vokterrolle ved frifødsler, altså hun mener en frifødsel kan skje i nærvær av profesjonelle fødselsarbeidere som henne selv.
Alt ettersom hvordan du velger å se på det kan frifødsel skje alene, i samvær med familien eller støttet av en birthkeeper eller venner som helhjertet støtter valget om å friføde og ikke saboterer.
En fødsel er i utgangspunktet en enkeltstående, private hendelser, ikke en del av en institusjon eller et profesjonelt system. En friføder tar ikke ansvar for andre utfall enn sitt eget og sitt barns, i det svært begrensede fruktbare tidsvinduet i et menneskeliv. I kontrast må en institusjon føre statistikk og ta ansvar for alle fødsler innad i systemet over en ubegrenset tidsperiode.
Legg merke til at mange frifødere ikke har noe erfaring med å vitne andres fødsel, og heller ikke ønsker å innta denne rollen overfor andre.
Solofødsel: Å friføde alene. Uforstyrret og uobservert, helt fri og uhemmet. Uten andre mennesker tilstede.
Vill graviditet: Å la perioden mellom unnfangelsen og fødselen forløpe uten kroppslig overvåkning, måling og testing utført av helsepersonell, altså å fortsette livet som før. Dette er vilt i kontrast til domestikert, og begrepet ble lansert av Yolande Norris-Clark, festet til papiret i hennes bok Portal (2023). «Wild pregnancy» på engelsk.
Påbegynt frifødsel: En frifødsel der helsepersonell er tilkalt i løpet av fødselsforløpet, som regel på grunn av ubearbeidede følelser og tanker, men også ved nødstilfeller. Hvis du har hatt en vill graviditet og møter fødende og i god form opp på en fødeinstitusjon med mål om en mest mulig uforstyrret fødsel, så setter du både deg selv og de som er på jobb i en vanskelig situasjon. De har ikke informasjonen de er vant til å jobbe ut ifra og må stemple deg som høyrisko og for eksempel be deg om å godta informasjonsgenererende teknologi slik som kontinuerlig fosterovervåkning, med alle ulempene det medfører.
Transportfødsel: Når siste del av fødselen skjer i løpet av transport til sykehuset og barnet blir født i en privat bil, taxi, buss eller rett utenfor et annet transportmiddel. I disse tilfellene kalles hendelsen en uplanlagt, uassistert fødsel. Om det skjer i en ambulanse er ikke fødselen uassistert, men likevel en transportfødsel.
Uassistert fødsel: Fødsler der helsepersonell ikke er til stede. Den er altså ikke assistert av autorisert helsepersonell, men ofte assistert av andre personer, entiteter eller naturens urkraft.
Hvis en kvinne egentlig ønsket å ha en autorisert jordmor til stede, men ikke har det, kan uassistert fødsel være et beskrivende begrep. Hun er uten assistanse fra den institusjonen hun ønsket å være assistert av. Hvis jordmor ikke nådde frem i tide til å vitne eller bistå i en planlagt hjemmefødsel har det skjedd en uassistert fødsel, men jordmor vil da kunne gjøre helseundersøkelser når hun når frem og registrere barnet i Skatteetaten, altså assistere i noen grad.
Birthkeeper-assistert fødsel: En frifødsel planlagt i samarbeid med en uavhengig birthkeeper eller fødselsvitne, og utført med hennes støtte.
Familiefødsel: En fellesskapssentrert, uassistert fødsel der eldre barn, partner, tanter, søstre eller andre familiemedlemmer er de eneste tilskuerne og hjelperne for fødemor. En seremoni til ære for det nye familiemedlemmets ankomst og morskap.
Fødsel i fangenskap: Å være født i fangenskap (Born in captivity), er et uttrykk lansert av Sister MorningStar hvor hun beskriver hvordan mødre og nyfødte sliter med å utfolde sine iboende instinker når de opplever seg fanget og overvåket på en institusjon. Uttrykket «Fødsel i fangenskap» har blitt videreutviklet av Free Birth Society. Uttrykket beskriver opplevelsen av å føde mens man er innestengt, fastspent og under overvåkning. Det henviser ikke til opplevelsen av å føde med håndjern, mens man bokstavelig talt sitter fengslet for et lovbrudd, men det å la seg sperres inne av helsevesenet under fødsel i søken på trygghet og overlevelse. Som et dyr i bur tror den fødende kvinnen hun er tryggere der enn i «villmarken», og kanskje er det også sant om hun har blitt domestikert i den grad at hun har mistet kontakten med sine urinstinkter. De som er født i fangenskap «velger» å føde i fangenskap helt til de bryter ut og gjenoppdager sin ville natur.
Hjemmefødsel: Å engasjere en autorisert jordmor som du kan tilkalle og som vil overvære fødselen i ditt hjem vil gi utslag i en hjemmefødsel. Det er smale kriterier for at jordmor får lov til å støtte deg i hjemmefødsel, og det er strenge krav for når hun må sørge for å få deg overflyttet til sykehus. Også etter at barnet er ute kan det være påkrevet å overflytte dere. Du vil gjennom hele graviditeten leve med et press om å føde innen uke 41+6, ellers vil tilbudet brått bli tatt fra deg, i den siste, sårbare delen av graviditeten da alt du ønsker er stabilitet.
Sykehusfødsel: Å komme som gravid privatperson inn på andre menneskers arbeidsplass kalt sykehus for å føde under deres observasjon. I en sykehusfødsel overlater du en del av ansvaret for fødselens utfall og trygghet i de profesjonelle sin struktur, men du har hele veien et ansvar for å motsette deg eller samtykke til ethvert inngrep og legemiddel som foreslås for deg. Behandler-pasientrelasjon er gjeldende.
Din sykehusfødsel vil huskes av deg og dine etterkommere i generasjoner, og mest sannsynlig glemmes som bare en i mengden av de som var på jobb den dagen.
Fysiologisk fødsel: En fødsel som starter og fortsetter av seg selv helt til barnet og morkaken er kommet ut og hvor barnet finner brystet og begynner å die. At mor og barns iboende instinkter får utfolde seg gjør fødselen fysiologisk.
Den hellige pausen: Tiden mellom barnets ankomst og frem til moren tar eierskap over barnet. Denne pausen bør respekteres og det er ikke noe galt i å bruke litt tid på det.
Den gyldne timen: Den første timen etter barnets ankomst, der mor og barn er hud mot hud og barnet finner brystet. Dette er en spesiell tid for mor og barn, og er meget viktig for tilknytningen, ammingen og barnets helse videre. Hos mor frigjøres den største mengden oksytocin hun kanskje noen gang vil oppleve, noe som ofte gir en enorm følelse av kjærlighet for barnet som er født.
Ferguson-refleksen: Når fosterets hode står på bekkenbunn, trigges nervereseptorer som setter i gang en tilbakemeldingssløyfe som gir kraftigere og kraftigere rier. Dette gir en instiktiv og ukontrollerbar trang til å trykke barnet ut. Fenomenet ble første gang dokumnetert av legen James Ferguson i 1941. Denne refleksen utløses av lokale faktorer og må ikke forveksles med fosterutstøtnings-refleksen.
Fosterutstøtnings-refleksen: («The Fetus Ejection Reflex», FER). Dette er et fantastisk spennende fenomen der hele barnet fødes på en gang! I et privat og mørkt miljø, der kvinnen opplever uobservert frihet til å være primal, kan det skje! Analytisk eller bevisst tenkning må også være pauset. Neocortal aktivitet i hjernen ser ut til å måtte være undertrykket, for at refleksen skal inntreffe.
Begrepet ble popularisert av den franske fødselslegen Michel Odent, som merket seg fenomenet flere ganger. Odent mener fosterutstøtnings-refleksen forebygger rifter, legger til rette for en ideell morkakefødsel og er den beste forebyggingen mot alvorlig blødning. Andre leger kan muligens anse fenomenet som en myte, kanskje fordi fødslene de har sett har foregått i miljøer som effektivt blokkerer for denne refleksen.
Fosterutstøtnings-refleksen kan eliminere hele utdrivningsfasen. Den kan sette inn lenge før livmorhalsen har åpnet seg ti cm og før barnet har kommet ned på bekkenbunnen. En forutsetning ser også ut til å være intakt fostersekk.
Det starter med noen kraftige pulserende rier som ikke gir rom for frivillige bevegelser eller viljestyrt trykking, før fosteret skytes ut av kvinnen på en ri, med voldsom kraft. Kvinnen befinner seg som regel i en oppreist eller framoverbøyd posisjon uten å kunne bevege seg.
Fosterutstøtnings-refleksen gjør fødselen trygg ved å for eksempel eliminere faren for skulderdystoci. Denne tryggheten forsvarer det å velge et fødselsmiljø der en ikke undersøkes og overvåkes av andre, men er totalt uobservert og uforstyrret.
Suveren fødsel: «Sovereign birth». Begrepet Emilee Saldaya i Free Birth Society bruker på den typen fødsel Radical Birth Keepers skal legge til rette for. Altså, de opererer med et begrep for frifødsel der fødsel med profesjonelle fødselsarbeidere tilstede utelukkes.
Radical Birth Keeper: En tittel man kan kalle seg etter å ha tatt Radical Birth Keeper School eller MatriBirth Midwifery Institute utdannelsen hos Free birth Society.
Free Birth Society: Forkortet FBS er en bedrift startet av Nord-Amerikaneren Emilee Saldaya. FBS tilbyr online coaching, utdannelser og kurs, som The Radical Birth Keeper School, The MatriBirth Midwifery Institute og The Complete Guide to Freebirth. Saldaya drifter en gratis podcast kalt The Free Birth Society Podcast som ble startet i 2017. I podcasten deler gjester frifødselhistorier og temaer innen radikalfeminisme, kritikk av helsevesnet og holistisk kvinnehelse er gjennomgående. Saldaya integrerer verktøy fra The Conscious Leadership Group i sin måte å lede på, og oppfordrer sine følgere til å innta en holdning av radikalt selvansvar.
The Complete Guide to Freebirth: Et nettkurs laget av Emilee Saldaya og Yolande Norris-Clark som er manges forberedelse til å friføde selv.
Iatrogen skade: Skader en er påført av medisinsk behandling, undersøkelse og intervensjon. Medisinske inngrep kan være både livreddende og dettrimentale også i nødstilfeller. Praksis vi mener alltid også skaper iatrogen skade (både fysisk og spirituelt) er stripping, igangsettelse, aminotomi, drypp med riestimulerende legemidler, skalpelektrode, skalplaktat, å kutte navlestrengen før en nyfødt puster selvstendig, voldsom suging av nyfødtes luftveier, livmormassasje og å trekke løs en annens morkake. Vi mener altså at disse inngrepene påfører mennesker iatrogen skade, uavhengig om det også har foregått obstetrisk vold for å få inngrepene utført. Vi sier ikke at de ikke kan være riktige å bruke, men at også i de tilfellene det er riktig valg vil fordelene følges av skade.
Fødselens iboende, fysiologiske skadepotensial: En fødsel kan føre til skade på mor og barn. Skader er alt fra revning, til prolaps, fastsittende babyer, ekstrem utmattelse, alvorlig blodtap, morkakeløsning, navlestrengprolaps, død og smertesjokk, med mer. Når dette forekommer uten medisinsk innblanding og overvåkning, er det et uttrykk for fødselens fysiologiske skadepotensial.
Faglig forsvarlig: Det helsevesenet og deres kontrollorganer vurderer sine handlinger og feilsteg opp mot. På denne måten tar de avstand fra faktiske konsekvenser, og flytter delvis vurderingen til et metanivå av retningslinjer.
Obstetrisk vold: En dårlig måte å utøve sitt yrke som autorisert jordmor eller fødselslege, der en tvinger, presser og krenker sine pasienter for å få dem til å innordne seg normer og retningslinjer. Å ha opplevd obstetrisk vold er å ha blitt utsatt for dette, av det personell som skulle ha gitt helsehjelp med omsorg og basert på informert samtykke. Dette er ofte svært traumatiserende å oppleve, men også noe det kan ta lang tid å innse at man har vært utsatt for.
Etterfødselssamtale: Å fortelle om, forstå og bearbeide de barnefødslene en selv som fødemor har utført med sin egen kropp og måten de menneskene rundt var på, støttet av en søster eller medmenneske som har frifødselen som mal og ledestjerne.
Barnevernet: Det norske barnevern har som mandat å sørge for at unge umyndige statsborgerne og beboere får nødvendig omsorg og kjærlighet i familien, og er fri for omsorgssvikt og vold i hjemmet. Barnevernet har vist seg å gjøre bedre vurderinger av friføderes omsorgsevne enn helsepersonell.
Omsorgssvikt: Å ikke elske og ta vare på barna sine til den grad som dekker deres behov tilfredsstillende, er å utøve omsorgssvikt. Å oppleve omsorgssvikt er å ikke få sine behov dekket, og samtidig få sine rettigheter overkjørt.
Frifødsel er ikke omsorgssikt, men i stedet en måte å utøve omsorg og helsefremmende kjærlighet på. Vill graviditet er ikke omsorgssvikt, men i stedet en strategi for å dekke barnets rett på privatliv og frihet fra overvåkning.
Vill graviditet og frifødsel kan være fremragende omsorg som hegner om tilknytningen mellom mor og barn, kanskje det mest definerende for hvordan det nye individet vil klare seg i livet.
Morkake: Morkaken er et blodfylt organ som har en morsside og en barnside. Dette er ikke mor sin kake. Menneskekropp, navlesnor og morkake er en treenighet laget av det fertiliserte egget. Morkaken tilhører barnet, og etter fødsel ligger fortsatt en stor andel av babyens blod der. Det må gis tid til at alt blodet får pulsere ut.
Morkakefødsel: Etter at babyens kropp er født er morkaken fortsatt inne i livmoren. Morkakens passasje gjennom fødselsportalen er morkakefødselen.
Morkakebegravelse: Morkaken er et levende organ som dør i løpet av fødselsprosessen. Den fortjener en verdig begravelse, for eksempel under et frukttre i hagen.
Lotusfødsel: Å la navlesnor og morkake være påkoblet den nyfødte til den løsner fra navlen av seg selv. Dette har en spirituell dimensjon og er i tillegg et trygt valg der man ikke har tilgang på sterilt utstyr og omgivelser, ettersom en avkuttet navlesnor er et åpent sår det kan gå infeksjon i, mens en intakt navlesnor ikke er det. Morkaken kan ligge i en bolle med urter og salt, og transporteres sammen med babyen ved lotusfødsel.
Fødselens hormonelle mal: «The hormonal blueprint of birth» er et uttrykk som ble lansert av legen Dr. Sarah Buckly i boken Gentle Birth, Gentle Mothering (2008). Hun forklarer hvordan hormonsystemet vårt er kalibrert for å føde i omgivelser som føles trygge og kjente, og hvordan stress og følesen av utrygghet hindrer og skader fødselsprosessen.
Autorisert jordmor: En utdannet sykepleier med mastergrad i jordmorfag. Obstetrisk sykepleie har lenge vært et svært kvinnedominert yrke som nå opplever en noe økt rekruttering av ciss-menn.
Fødselslege: En utdannet lege som har en spesialisering i obstetrikk og gynekologi, altså fødselshjelp og kvinnesykdommer. Det er disse legene som kan utføre bukkirurgien kjent som keisersnitt for å få babyer ut av magen, gjennom magen. Vi er svært takknemlig for at disse legene finnes ved nødstilfeller og anerkjenner at de kan redde liv.
Frifødere tar selv på seg ansvaret for forsinkelsen i livreddende behandling (den sjeldne gangen det trengs) som kommer med å føde utenfor institusjon. Vi anerkjenner at dette er en utfordrende og hjerteskjærende posisjon for legene å bli satt i, uten å sette dette over familien vår sine behov.
Medisinsk kidnapping: Når helsepersonell skiller mor og barn ved tvang eller kobler på barnevern for å få tatt barn fra sine foreldre fordi de er uenig i foreldrenes valg og oppførsel. Trusler om medisinsk kidnapping kan være et virkemiddel for å få folk til å innordne seg. Vi mener dette er galt, og at foreldre kan ha rett og handle godt når de begrenser medisinske intervensjoner overfor sine barn.
Helsepersonell: Det er individer med en utdannelse som gjør at de på fritiden har en særskilt plikt til å hjelpe til i nødssituasjoner og ved ulykker. Når de er på jobb yter de helsetjenester og administrerer legemidler til pasienter. Leger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter og autoriserte jordmødre er eksempel på helsepersonell.
Doula: En emosjonell støtteperson under fødsel med jordmor og lege til stede. En doula er spesialist på å få til et godt samarbeid mellom pasient og helsepersonell.
Informert samtykke: Når en har fått informasjon fra helsepersonell om fordeler og ulemper, virkninger og bivirkninger, ved inngrep og legemidler kan man samtykke, altså si ja til det, på en informert måte. Å samtykke er å ønske behandlingen basert på realistiske forventninger.
Informert avslag: Å avslå tilbudet om medisinsk overvåkning, oppfølging og behandling basert på fullstendig informasjon og forventningsavklaring, etter å ha gjort en vurdering dithen at tilbudet er uønsket.
Det kan tenkes at vedkommende mener ulempene ikke utveier fordelene, eller har en høy toleranse for usikkerhet, eller baserer sin vurdering på andre verdier og siktemål enn nytte-kostnadanalyse.
Prefigurativ: Hvordan kan vi allerede nå praktisere det vi ønsker å se i fremtiden? Å være prefigurativ er en måte å handle på i sosiale bevegelser der midlene må være forenelig med målet. Ikke «målet helliger middel»-tankegang.
Synergi: Når samspillet mellom to eller flere elementer skaper en effekt som er større enn summen av deres individuelle bidrag. Ikke det samme som symbiose, som innebærer en helt nødvendig strukturell avhengighet.
Retten til privatliv: Privatliv er de delene av livet som ikke deles med og overvåkes av staten. Privatlivet er den tiden som nytes utenfor arbeidstid. Retten til privatliv henger sammen med retten til familieliv, og er menneskerettigheter og verdier som gir livskvalitet når det respekteres, og ødelegger livskvalitet når det overkjøres.
Bekymringsmelding til barnevernet: Noe helsepersonell og andre kan skrive som et maktmisbruk når de gjør det av feil motiv og årsak. Det vil da også være et brudd på taushetsplikten og en uetisk måte å utøve sin stilling. Selve bekymringsmeldingen kan være et forenklet utspill av drama-triangelet der en forestiller seg selv som en helt, som redder et offer-barn fra en forelder-overgriper. I virkeligheten er barnevernssaker komplekse prosesser, og ikke en enkel måte å «redde» noen på.
Tilstedeværelse i øyeblikket: Å ikke dømme tankene eller tankene som dømmer tankene, men la det flyte og være i kroppen. En måte å være på som tjener deg i en frifødsel ved at du kommer tilbake til pusten, uten tanke på tid og mål, men hengir deg til nået. Tilstedeværelse i øyeblikket kan kultiveres gjennom ulike praksiser, for eksempel yoga, mindfullness, the Kiloby Inquiries og De Tre Prinsipper fra Sydney Banks.
Selvbestemt abort: Retten kvinner har til å få sitt svangerskap avsluttet ved hjelp av legemidler og fysiske intervensjoner utført av helsepersonell. Tidlig i svangerskapet er det tilsvarende en sterk menstruasjon og senere i svangerskapet er det en tidlig igangsatt fødsel. Ved uke 18 av svangerskapet avløses kvinnens rett til selvbestemt abort av fosterets rett til liv. Abort, les tidlig igangsatt fødsel, kan likevel utføres i spesielle tilfeller frem til uke 22 med døden til følge for fosteret.
Kvinne: En kvinne er et voksent, myndig menneske og et individ. Når vi skriver at dette nettverket er for «kvinner som har direkte erfaring med vill graviditet og frifødsel», så gjør konteksten det åpenbart at vi refererer til ciss-kvinner. Trans-kvinner er kvinner på andre måter enn gjennom å være gravid og føde.
Frifødselsnettverket består blant annet av kvinner som opplever at det å være gravid, føde, bli mor og amme gjør at vi får utfoldet vår kvinnelighet og vi anser det derfor som viktig å bli omtalt som kvinne for å få bekreftet vår identitet.
Fertile livmorbærere som ikke er kvinner kan ha erfaring med vill graviditet, frifødsel og amming, men de vil kjønne opplevelsen på en måte som skiller seg fra det vi synliggjør i dette nettverket. Vi spesialiserer oss på det kvinnelige ved graviditet og fødsel, ikke fordi det er det eneste som eksisterer, men fordi det også er verdifullt.
Å være biologisk (bio-logisk) ciss-kvinne er å ta sikte på å leve etter biologisk design og naturens harmoni som kvinne.
Venterom: Et sted å bruke den lille, våkne fritiden vi har tilgjengelig i dagens samfunn. Der venter man på at det er sin tur til å komme inn til legen, som da er på jobb, og har sin fritid senere på dagen.
Autopoetisk: Evnen til å skape og opprettholde seg selv og sin form. Dette kjennetegner liv i systemtenkning, der levende systemer opprettholder sin identitet ved å regenerere sine egne komponenter og prosesser. Se gjerne Ken Wilber’s omtale av begrepet.
Symptomer: Kroppslige opplevelser og ubehag mange tror de er pålagt å fortelle helsepersonell om for å få dem vurdert, men du kan ha symptomer uten å blande inn helsepersonell. Dette er retten til å ikke bli pasient.
Sykdom: Hvis kroppen var en maskin så ville sykdommene vært feilene som oppstår, men kroppen er et autopoetisk liv, ikke en maskin. Det vi kaller sykdommer er meningsfulle adaptasjoner, men de kan likefullt være dødelige.
Medisin: En medisin helbreder. Legemidler er derfor ofte ikke medisiner, men noe som angriper og fjerner symptomer.
Helsevesenet: Toppen av samfunnets hierarki. Mer innflytelsesrike enn økonomien, politikken og vitenskap generelt.
Omreisende fødselsambulanse: Den dagen de fleste kvinner er frifødere kunne vi hatt omreisende fødselsambulanser å tilkalle i de få tilfellene de trengtes. Dette ville vært en måte å innrette den offentlige fødselsomsorgen på helt annerledes enn nå.
Åndelighet: Å ha kontakt med ikke-fysiske aspekter av livet.
Spirituell: Alt har en spirituell dimensjon ved seg og uttrykker en viss spiritualitet. Naturvitenskapelig medisin uttrykker en spiritualitet uten Gud, med materialisme som grunnlag, en ikke-spirituell spiritualitet.
Helsestasjonen: Det frivillige og gratis tilbudet for den lovpålagte helsekontrollen gjennom barndommen. Norske mødres kontrollsenter, et sted fedre drar i mye midre grad.
Skatteetaten: Teller, navngir og kjønner nasjonalstatens befolkning.
Byråkrati: Storskalaorganisering.
Desentralisert nettverk: Småskalarorganisering, i praksis individer i relasjon til hverandre, uten en overordnet struktur. Et desentralisert nettverk er ikke en organisasjon, ikke en bedrift og heller ikke en forening. Individer står for sine egne uttalelser og er ansvarlig for å bidra med det de ønsker slik at synergi kan oppstå. Radikalt selvutrykk, deltakelse og gjensidig tillit er sentrale verdier for en nettverksdynamikk. Frifødselsnettverket kan kun siteres som et «vi» direkte fra denne nettsiden, og kommer til liv gjennom hvert tilsluttede individ.
Barselopprøret, Bunadsgeriljaen, Landsforeningen 1001 dager og BirthRights Norge: Organisasjoner som jobber for en bedre fødselsomsorg. De respekterer og forstår vill graviditet og frifødsel i ulik grad, men det virker ikke som de feirer og gleder seg over det. I 2024-debatten rammet de inn Frifødsel som et bekymringsverdig symptom på en for dårlig svangerskapsomsorg og fødetilbud.
Frifødselsnettverket ser på frifødsel som et gode som vil fortsette å eksistere også etter at offentlig omsorg er optimalisert. Frifødselsnettverket kan virke å stå sammen med organisasjonene i mye. Dersom organisasjonene hadde adoptert dette nettverkets syn på frifødsel, så vil uansett måten de er organisert på skille seg fra dette nettverket og forsvare vår adskillelse.
Helsedirektoratet: De som gir retningslinjer og kvalitetssikrer utdannelser innen helsefag.
UKOM og Helsetilsynet: De som lager rapporter ved alvorlige hendelser i helsevesenet.
Rapport etter uønsket hendelse: Et byråkratisk skriveri med lærdommer og endringer av praksis som det er lettere å skrive enn å sette ut i praksis. Storskala-læringen mangler umiddelbarheten av å lære av egen erfaring.
Unnfangelse: Samleie mellom fruktbar mann og kvinne kan føre til unnfangelse av et nytt individ som så vil vokse frem i kvinnens livmor. En graviditet starter med unnfangelse og avsluttes med fødsel, og det er både mange paralleller og flere ulikheter i denne syklusen.
Dødfødsel: Døden, spontanabort og naturlig dødfødsel reflekterer frifødende kvinner over gjennom svangerskapet, og hjerteknusende omfavnes det som en potensiell virkelighet. Det finnes flere podkast-episoder med fortellinger fra frifødende om dette.
Døden: Menneskeheten kan ikke seire over døden. Samtidig er naturgitt død og drap, svært forskjellige dynamikker å ende sitt liv til, og bli etterlatt ved.
Frykten for at barna våre skal dø før oss ender ikke med at de har overlevet graviditeten og fødselen. Det er heller slik at den intensiveres, ettersom vi som mor aldri har barna nærmere og kan passe på dem bedre enn når de er koblet sammen med vår egen kropp. Frykten for at vi skal dø fra dem og de må klare seg uten oss fortsetter også evig forbi fødselsøyeblikket, og selv 90-åringer kan lengte etter sin forlengst avdøde mamma.
Noen ganger ender fødsel med død. Det forekommer i alle typer fødsler, både frifødsler, sykehusfødsler og andre typer fødsel. Det finnes dog ingen tall som sammenlikner den statistiske risikoen på et populasjonsnivå. Grensen for når fravær av medisinsk behandling, som så fører til død og regnes som «galt», varierer kulturelt, personlig og økonomisk.
Må: Når man velger noe uten å ta eierskap til valget sier man «jeg måtte». Når man tvinger andre sier man «du må», uten å anerkjenne den andres frihet og valg.
Ordlisten er utarbeidet av A. B-W. Solberg og H. B. Clarke,
med gjensidig tilbakemelding og tillegg.
Godkjennelse er gitt av M. B. Dybvik.
29. januar 2025
Ansvarsfraskrivelse: Denne ordlisten er ikke helsefaglig informasjon. Den er utformet av ufaglærte som et normativt referanseverk, og eventuell bruk, læring eller refleksjon – enten i samsvar med eller i opposisjon til innholdet – skjer på eget ansvar. Forfatterne fraskriver seg ethvert ansvar for direkte eller indirekte konsekvenser av hvordan innholdet tolkes eller anvendes.